Hopp til innhold

Forn Siðr · den gamle skikken

Det norrøne testamente

Ginnungagap

Skapelsen

Den hellige skrift om Opphavet, Loven, Forfedrene og Endetiden – for ætten i vår egen tid.

Ilden, isen og kjempen

1:1I opphavet var verken sand eller sjø, verken svalende bølger eller grønnkledd jord. Det var ingen himmel der oppe, kun det veldige, tomme intet – Ginnungagap.

1:2Men i nord lå Niflheim, skoddas og kuldens rike, hvor elvene frøs til rim. Og i sør brant Muspelheim, et rike av gnister, glør og evig flamme.

1:3Da heten fra sør møtte rimfrosten fra nord i det store gapet, smeltet isen. Av dråpene våknet liv ved kraften fra det som sendte varmen, og skikkelsen som reiste seg, var urjotnen Yme.

1:4Fra Ymes svette vokste jotnenes ætt, men fra den smeltende isen steg også urkua Audhumla frem. Av hennes spener rant fire elver av melk, og hun slikket de salte rimsteinene.

1:5Den første dagen hun slikket steinene, kom menneskehår til syne. Den andre dagen et hode, og den tredje dagen steg en hel mann frem, sterk og vakker: Bure. Hans sønn var Bor, og Bor tok jotunkvinnen Bestla til ekte. De fikk tre sønner: Odin, Vile og Ve.